Utsettelse av de oppriktige gjerninger

Det er ofte man hører om muslimske ungdommer som hviler sine interesser et sted langt bort fra Guds vei, en vei som Gud har advart oss mot – veien som promoterer verdslige goder og tilfredstillelse av kroppslige lyster. Ofte hører man ungdommer si: «Jeg lever livet mitt og ber om tilgivelse senere», «Det er for tidlig med hijab, inshallah senere når jeg blir eldre» og listen fortsetter.

En kjent og farlig mentalitet er når muslimske ungdommer tenker at det å gjøre det gode er ikke den vesentlige prioritet. Tanken om å leve livet sitt som man selv ønsker, utsette eller droppe sine obligatoriske bønner, omgås med umoralske venner i dårlige miljøer, utøve umoralske gjerninger og overse hva Gud har skapt oss for. Og plutselig har vi kommet til et sted i livene våre, der vi ikke vet hvor vi står? Jo, religionens lys har forlatt våre hjerter. Hvem har ikke hørt de som sier: «Jeg skal leve livet i 40-60 år, for så deretter å be om tilgivelse for det jeg har gjort og det jeg har forsømt av mine plikter. Gud tilgir til syvende og sist, hvorfor skal jeg stresse?»

Men vent litt her nå..

En slik mentalitet kan man muligens leve ut gitt at man vet hvor lenge man lever. Skulle man på sett og vis fått en garanti om å leve 80 år, er det forståelig at man kanskje blir mindre motivert til å handle, og mer motivert til å utsette et liv i plikt.

Greit. La oss anta at vi har fått denne garantien. Vi bør bestandig minne oss om at mengden på tilbedelser i disse garanterte årene vil uansett neppe være nok til å gjengjelde minst en av nådegavene Gud har gitt oss.

La oss gjøre en liten øvelse sammen, ikke gå videre før du har utført øvelsen, den er enkel: Lukk øynene dine i ett minutt, og se for deg et liv uten det å se.. Sett i gang! Vanskelig? Ja det er ufattelig vanskelig. Ikke les videre uten å prøve det overnevnte.

Vi må lære å takke Gud ved å tilbe ham, søke mot det han har oppfordret oss til, og unngå det han forbyr oss. Da Gud skapte mennesket, skapte ham oss i det mest fullkomne bildet som man kan forestille seg, og dermed ga han oss alt vi hadde behov for. Han ba oss deretter om å vise takknemlighet gjennom å adlyde ham. Hvordan kan man ikke adlyde og takke en slik skaper?

Tilbake til den forestilte garantien. Vår død er vi uvitende om når den inntreffer. Vi har ingen garanti for at vi får oppleve de 80 års velsignelsene i dette livet. Å be om tilgivelse bør starte nå!

«Skynd deg å gjøre det gode, å utsette er å miste»

Ja, det er det en lettsindig mentalitet å utsette, og det klart på grunn av at vi ikke vet når vi forlater dette livet. Vi har ingen garanti om å leve så lenge vi skulle ønske. Tenk dere at vi synder og lever livet som vi ønsker at vi ikke engang rekker å be om tilgivelse. Hva ville vår situasjon vært foran Allah? La oss se for oss denne tilstanden, og gjøre den realiteten om til en motivasjonsfaktor for å komme nærmere Gud.

«I dag er handling uten regnskap, og i morgen (dommedag) er regnskap uten handling» berettes det av Imam Ali (fvmh). Lærdommen Ahlulbayt (fvmd) prøver å gi oss, er lærdommen som skal vekke refleksjon hos oss. Jo tidligere man handler, jo mer forbereder man for det neste livet som er uendelig god og som gir oss det evigvarende paradis.

Profeten Mohammad (fvmh) sier: «De mest elskede hos Allah er ungdommer som utnytter tiden sin på fornuftig vis, gjør utfra sin unge alder tilbedelser og taqwa til Allah, det er han/hun Gud skryter om til sine engler og sier: denne her er sannelig min tilbeder.

Jeg avslutter med et vakkert dikt av Bahlool, en følgesvenn av imam Al-Ridha (fvmh), der han klandrer elskeren av dette livet og sier: «Og du som nøt denne verden og dens pynt, og ikke et øye sov av dens lyst, til Gud hva skal du si når du møter ham?»

Disse beretningene prøver å vekke oss fra vår dype ubevissthet, og viljen om å våkne eller forbli sovende er i våre egne hender.

Hva velger du?

Post Author: Hassan Najah

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *