art_hussain

Hvorfor oppstand?

I disse dager hvor undertrykkelse og tyranni er utbredt virker det ganske passende for oss å analysere det ultimate eksempelet på oppstanden av sannhet mot løgn og undertrykkelse. Denne enorme ofringen opprettholdt prinsippene man lærte av den hellige profeten (fvmh), og dette var en kamp mot grusomhet.

Historien om Karbala og imam Hussains (as) offer er et sentralt fokus i islam. Hans offer er forankret i hjertene til millioner av muslimer over hele verden. Denne artikkelen skal analysere og utforske årsakene bak imam Hussains (as) beslutning om å nekte troskap til Yazid og hans Umayyad regime.
Imam Hussains (as) martyrdom er et tema alle grupper i islam er enige i, men hvorfor var det imam Hussain (as) som tok denne avgjørelsen og hva kan vi lære av dette den dag i dag?

For å forstå imam Hussains (as) avgjørelse må vi ta en titt på mannen han kjempet mot, Yazid ibn Muawiyah. Han var barnebarnet til Abu Sufyan som var en av de største pådriverne mot profeten (fvmh) og hans religion. Hans kone Hind prøvde å tygge leveren til profetens (fvmh) elskede onkel, Hamzah. Yazid trodde selv at han hadde noen unike egenskaper som gjorde ham spesielt brutal. Han drakk åpenlyst og var ofte beruset i det offentlige. Han var den første som skrev uanstendig poesi. Han gjorde alle handlinger som var i strid mot islamsk lære og etisk atferd.

La oss analysere imam Hussains (as) motiver:
1. Å redde religionen islam. Dette var den viktigste grunnen til å stå imot Umayyad regimet. Regimet gjorde all sin innsats for å forvrenge islamsk ideologi gjennom forfalskning av hadith. Dette utbredte seg som en epidemi hos dem som solgte sin religion for materialistiske goder. Slik forfalskning ble først startet av Muawiyah, faren til Yazid, som ansatte svaktroende følgesvenner av profeten (fvmh) til å forfalske og oppdikte hadith. Et eksempel på en slik fabrikkert hadith er følgende, som Abu Hurayra skal ha sitert profeten (fvmh): «Allah har stolt på tre personer for Hans åpenbaring: Meg selv, Gabriel og Muawiyah». Man lurer da på hva dette betyr siden Muawiyah var vantro! Imam Hussains (fvmh) revolusjon sto imot denne svært giftige utbredelsen av falske hadith og man finner fortsatt spor av dette i dag.

2. Statens oppbygging på den tiden var basert på ikke-islamske premisser. Umayyad regimet mente at ikke-arabere var annenrangs borgere. De jobbet for å sikre at bare Quraish kunne styre og de med ikke-arabiske aner fortjente en plass på bunnen av hierarkiet. Alle som ikke var enig med Umayyad ideologien ble satt i husarrest. Deres hus og eiendeler ble konfiskert og deres liv var stadig i fare. Fortsatt den dag i dag blir disse fremgangsmåtene brukt av undertrykkende regimer mot folk som står opp mot korrupsjon.

3. Umayyadene misbrukte deres makt. De samlet inn zakat og andre islamske skatter, men ingen kunne gjøre rede for pengene. Overdådige gaver ble tildelt fra statskassen til guvernører, hærledere, embetsmenn og stammehøvdinger som alle ble kjent for sin undertrykkelse og grusomhet.
Videre ble det brukt store mengder penger på aktiviteter forbudt i islam som gambling, alkoholkonsum og underholdning med kvinnelige tjenere. Resten av muslimene ble etterlatt i fattigdom. Mange sultet i hjel, mens mange i den herskende nisjen fikk privilegier de ikke fortjente.

4. Muslimene var nå blitt vant til Umayyad regimets levemåte. Muslimenes motstand var avtagende og de begynte å tilpasse seg regimets idealer. Deres tro ble svekket, og den opprinnelige islamske ånden var forsvunnet fra deres liv og tanker. Den sanne islamske ånden måtte gjenopprettes før det var for sent.

De ovennevnte punktene gir en kort oppsummering av de viktigste grunnene til hvorfor imam Hussain (fvmh) nektet troskap for Yazid og hans undertrykkende regime. Det var hans plikt som en imam, som barnebarn av den hellige profeten (fvmh) og som sønn av Ali (as) og Fatima (sa). På grunn av denne motstanden måtte han forlate Medina med noen av hans nærmeste familie og venner.

Profeten (fvmh) sa også (fortalt av Jabir ibn Abdullah Ansari) på sin siste pilegrimsreise (hajj): «O Folk! Jeg forlater blant dere Allahs bok og min Ahlulbayt (as) for veiledning. Så lenge du holder fast ved dem begge, vil du sannelig ikke være på avveie.» Denne tradisjonen ble også fortalt av tjue andre øyenvitner som hørte det.

Det er en grunn til at den hellige profeten (fvmh) av islam uttalte «Hussain er av meg, og jeg er av Hussain» på fødselsdagen til hans barnebarn. Den andre delen av dette sitatet har et budskap til oss at uten imam Hussain (as) og Karbala ville ikke det guddommelige budskapet nådd oss i dag og islam ville ikke være hva det er i dag.

Amr bil Maroof og Nahi anil Munkar er noe vi alle har lært fra en ung alder, men er det noe vi iverksetter? Imam Hussains (as) standpunkt mot Umayyad undertrykkelse var en praktisk oppvisning av dette. Deres standpunkt for sannhet er selv kommentert av ikke-muslimer;

Thomas Carlyle (skotsk historiker og skribent): «Den beste lærdom som vi får fra tragedien av Karbala er Hussain og hans følgesvenner var ubøyelig troende på Gud. De illustrerte at den overlegenhet i form av antall mennesker ikke teller når det kommer til sannheten og løgn. Seieren av Hussain, til tross for hans minoritet, imponerer meg!»

Hvis vi virkelig anser oss som tilhengere av Ahlulbayt (as), må vi handle som dem. Vi må implementere Amr bil Maroof og Nahi anil Munkar i våre daglige liv og stå opp for sannheten og stå imot urett, for hver dag er Ashura og hvert land er Karbala. La ikke ofringen til imam Hussain (as) og hans følgesvenner være forgjeves. La oss gjøre vår plikt.

Post Author: Sarah Hussain

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *